Kreps

07.06.2017

Edelkreps (Astacus astacus)

Edelkrepsen er oppført i den norske rødlista som sterkt truet og er Aurskog – Høland kommunens ansvarsart. Edelkrepsen er en kulturbærer i kommunen noe som er vist gjennom dens plass i kommunevåpenet. Samtidig har veldig mange av kommunens innbyggere et forhold til edelkrepsen, både gjennom krepsinga og gjennom krepsefesten. Det er mange som har minner fra krepsinga, med de tidlige morgenene med klar høstluft, hvor tåka ligger lavt over vannet.

Tidligere var krepsen grunnlaget til næringsvirksomhet gjennom kjøp og salg og uttrykket med lokale «krepsekonger» kom til sin rett. Med dagens etterspørsel etter edelkreps og dens status vil dette være den ferskvannsarten med klart størst potensial for næringsinntekt.

Gjennom dette har Aurskog – Høland kommune vært i en særstilling i forhold til edelkrepsen.

Derfor startet Aurskog – Høland arbeidet med edelkrepsen i kommunen, hvor hovedmålet er en bedring i dagens bestander. I 2011 etablerte man en forvaltningsplan for edelkreps i kommunen hvor man la grunnlaget for den fremtidige forvaltningen. I forvaltningsplanen ble det utarbeidet en detaljert oversikt over hvilke tiltak man skulle jobbe med for å nå målet om økte edelkrepsbestander.

Som resultat av dette startet man i 2012 arbeidet med de første tiltakene i forvaltningsplanen, med hovedfokus på kartlegging av krepsebestandene og hva som kan gjøres som hovedprioritet videre. Dessuten har det vært fokus på hvordan informere brukerne av vann og tjern best mulig for å hindre spredning av krepsepest.

Bestandskartleggingen har vist at det er edelkreps i de fleste av kommunens vassdrag. Det er stor forskjell på bestandens størrelsen, både mellom vassdragene, mellom sjøene og innenfor hvert enkelt vann. Kartleggingen har også vist at det er mange vann der man trenger mer kunnskap og som bør følges opp videre.

Med bakgrunn i edelkrepsens bestander og status i rødlista er det etablert et nasjonalt overvåkningsprogram for edelkrepsen og en nasjonal kompetansegruppe. Aurskog – Høland kommune deltar i denne gruppen som kommunenes representant, sammen med bla. Direktoratet for Naturforvaltning, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold, NINA og Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus.

Fakta om edelkreps

Edelkrepsen i Norge

Hovedutbredelsen av edelkreps i Norge er i de sør-østlige deler av landet med Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og sørlige deler av Hedmark som kjerneområde. Det er også noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag.

De viktigste faktorene som begrenser utbredelsen er temperatur og kalkinnhold i vannet. Den trives både i innsjøer og rennende vann, forutsatt at bunnforholdene gir gode skjulmuligheter. I Norge har vi helt frem til 2006 kun hatt en art av ferskvannskreps: Edelkreps. Høsten 2006 ble det imidlertid oppdaget den amerikanske arten signalkreps i to små dammer i Telemark. Signalkreps er nå også oppdaget i Store Lee, i Haldenvassdraget nedstrøms Skullerudsjøen (2017). Signalkreps er bærer av krepsepest, og videre spredning av signalkrepsen til norske vassdrag er en av de største trusselen mot vår opprinnelige art, edelkreps. Edelkreps er en sterkt truet art og finnes både på den norske og internasjonale rødlisten over truede arter. Edelkrepsen er mest truet i Europa, men også i Norge har edelkrepsebestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene. På 1960-tallet var fangsten på mer enn 40 tonn årlig, mens det i dag fanges ca. 10-12 tonn. Forekomsten av kreps har blitt redusert med mer enn 75%. Årsakene er i første rekke forsuring og annen forurensning som nedslamming/gjengroing av vassdragene samt noe fysiske inngrep og krepsepest. I de siste årene er det imidlertid tegn til bedring på noen områder. Sure krepsevann har delvis blitt kalket men her er det fortsatt store utfordringer. Forurensning fra landbruk, husholdning og industri er kraftig redusert, og fysiske inngrep er det blitt bedre kontrollert. Imidlertid er trusselen fra spredning av krepsepestbærende signalkreps og sykdommen krepsepest større enn noen gang.

Krepsen er en verdifull ressurs, både kulturelt, rekreasjonsmessig og økonomisk. Videre er krepsen en indikator på at vassdragets helsetilstand er bra. Forekomst av en attraktiv art som edelkreps gir også rettighetshavere og brukere en ekstra motivasjon for å ta vare på vassdraget.